Saken starter med at enten leier eller utleier har begjært tvisteløsning. Det er den som krever noe (for eksempel penger), som må sende inn klagen. Når klagen kommer inn til Husleietvistutvalget, foretas det først en kontroll av om klagen er i orden og saksbehandlingsgebyret betalt, slik at klagen kan behandles.

HTU sender begjæringen (klagen) til den annen part, som får en frist til å gi tilsvar. Fristen er normalt 2 uker. Tilsvaret oversendes til klageren.

Partene innkalles deretter til møte. I møtet tilbys partene mekling. Blir partene enige om et forlik (avtale) kan saken avsluttes ved at partene får hjelp av mekleren til å skrive ned avtalen og signerer denne. Forliket får virkning som en rettskraftig avgjørelse og kan gi tvangsgrunnlag for det avtalen går ut på.

Hvis mekling ikke fører til at forlik blir inngått, vil møtet istedet bli saksforberedende. Er det noe som synes uklart, vil mekleren da oppfordre partene til å tydeliggjøre sine påstander (krav) og argumenter med sikte på at saken skal forberedes slik at den blir mest mulig klar til avgjørelse.

Hvis innklagede ikke gir tilsvar, partene ikke ønsker mekling eller meklingen ikke fører til et forlik, vil saken på et noe senere tidspunkt bli avgjort av Husleietvistutvalget. Utvalget består av en saksleder som er jurist samt to utvalgsmedlemmer som er oppnevnt av Kommunal - og regionaldepartementet etter forslag fra Huseiernes Landsforbund og Norges Leieboerforbund. Utvalgsmedlemmene arbeider i motsetning til sakslederen ikke til daglig i Husleietvistutvalget, og kan ha forskjellig utdannelse og erfaring. Deres rolle blir omtrent som meddommeres i retten. Både sakslederen og utvalgsmedlemmene skal være nøytrale.

Blir avgjørelsen ikke brakt inn for tingretten innen èn måned, blir avgjørelsen bindende (rettskraftig). Det betyr at partene må rette seg etter avgjørelsen, for eksempel ved å betale til den annen part det parten har blitt pålagt å betale.