Husleielovene av 1999 og 1939

Husleieloven regulerer partenes rettigheter og plikter i forbindelse med leieforholdet. Noen regler er "preseptoriske", det vil si at de ikke kan fravikes ved avtale. Andre regler er "deklaratoriske", det vil si at de kan fravikes ved avtale. Hvilke regler som er fravikelige og hvilke som ikke er det, fremgår av lovteksten. Når det gjelder de regler som kan fravikes ved avtale, vil husleiekontrakten være en viktig kilde til hvilke rettigheter og plikter partene har.

Husleieloven av 1999

Husleieloven av 1999 er den husleieloven som gjelder i dag. Loven gjelder for alle leieforhold som er inngått etter 01.01.00 og for nesten alle leieforhold inngått før 01.01.00. Husll. § 1-2 har bestemmelser om hvilke regler som kan fravikes ved avtale.

Her kan du lese husleieloven (Lov om husleieavtaler av 26.03.99 nr. 17)

Husleieloven av 1939

For noen ganske få leieforhold gjelder fortsatt husleieloven av 1939. Hvilke leieforhold det er, fremgår av husleieloven av 1999 § 13-2. Det kan for eksempel være leieforhold inngått før 01.01.00 som ikke kan sies opp av begge parter på vanlig måte og gamle obligasjonsleieforhold (bortleie av boliger mot lån) hvor obligasjonen ikke er tilbakebetalt.

I dagens lovsamlinger finnes bare kapittel 9, som gjelder spesielt for obligasjonsleieforhold. Man trenger derfor en eldre lovsamling for å finne husleieloven av 1939, som finnes i sin helhet i 2001-utgaven av Norges Lover. På lovdata kan man imidlertid fortsatt finne husleieloven av 1939 i sin helhet.

Her kan du lese husleieloven av 1939 (Lov om husleie av 16.06.39 nr. 6)